Innsamling av varer og klær: 6 tips til deg som skal organisere

Et kjennetegn ved oss nordmenn er uten tvil en bruk-og-kast mentalitet som bidrar til et økt forbruk av varer som klær, sko og tilbehør. Nærmere 100 000 tonn klær importeres årlig til norske butikker, og de klærne vi ikke lenger bruker blir enten liggende og samle støv eller havner i søppelet. Faktisk finnes det beregninger som hevder at hver av oss kaster rundt 23 kilo klær i året. Det er nok i seg selv til å fylle et lite klesskap!

Det problematiske forbrukersamfunnet

Det sier seg selv at det overforbruket av klær vi har i dagens samfunn ikke er en bærekraftig måte å leve på, og en stor etterspørsel av stadig billigere klær har både miljømessige og samfunnsmessige bivirkninger. Mestepartens av dagens klær for lavpris-kjeder produseres av lavtlønnede arbeidere i land hvor verken sikkerhet eller grønn energi har noen som helst plass.

Hva kan en gjøre for å motvirke de negative aspektene ved forbrukersamfunnet? Du behøver ikke endre livsstil fullstendig, eller slenge deg på minimalisme-trenden, for å gjøre en forskjell. Men det alle kan gjøre er å gi bort klærne til noen som trenger dem. Det gjør tross alt ingen forskjell for deg om noen andre går med klærne dine etter at du er ferdig med dem, bortsett fra at du kanskje sover litt bedre om natten.

Hvorfor ikke gå et steg videre, og arrangere en innsamlingsaksjon i ditt eget nærmiljø? Her er noen gode tips til deg som vil organisere en klesinnsamling.

6 gode tips

  1. Inngå et samarbeid med en større organisasjon. Bruktbutikker som Fretex og Uff tar gjerne imot brukte klær og sko, så lenge de er i god stand. Ønsker du å samle inn til en spesifikk sak kan det være lurt å samarbeide med store frivillige organisasjoner som Redd Barna eller Røde Kors. De vet hvor behovet for klær er størst, og kan sørge for at varene kommer frem i god behold.
  2. Send ut et skriv som informerer deltakerne om hva slags type klær du tar imot i god tid i forveien av selve aksjonen. Da har de også tid nok til å gå gjennom klesskapet og lete frem plagg og sko de ikke lenger behøver. Det er viktig at klærne er rene og uten hull, ettersom at de fleste frivillige organisasjoner ikke har kapasitet til å vaske eller reparere plaggene. Dessuten kan man ikke gi bort alle slags plagg, og klær som brukte underbukser og sokker kan ikke aksepteres. Forklar dette til alle på en enkel måte i  forkant av innsamlingen, så sparer du masse tid på å sortere klærne i etterkant.
  3. Selv om brukte sokker og underbukser ikke aksepteres, betyr ikke dette at disse plaggene ikke trengs. Tvert imot er dette like viktige klær som sko eller jakker, av både varme- og hygieneårsaker. Klesbutikker har som regel et lager av klær de aldri blir kvitt, og kan dermed overtales til å donere noen plagg til en god sak. Som arrangør av en innsamling kan du prøve å overtale butikksjefer med litt gratis reklame, dersom de sponser innsamlingen med noen par sokker og undertøy i forskjellige størrelser. Det skader ikke å spørre!
  4. Klesinnsamling behøver ikke kun bestå av klær. Leker og bamser som barna har vokst fra kan ofte være få en ny, takknemlig eier. Samtidig distribuerer bruktbutikker som Fretex og UFF også husholdningstekstiler, som håndklær, duker, gardiner og sengetøy. Sorter, merk og pakk smart! Samler du inn til Fretex eller UFF kan du få hjelp til å sortere og pakke plaggene, men om du gir til en spesifikk sak eller en pågående krise, er det behov for all den hjelpen du kan gi. Dette betyr i praksis at det er ønskelig at innsamlerne selv sørger for å sortere og pakke klærne de får inn. Del dem opp i kategorier som «boblejakker», «vintersko» og «t-skjorter», og marker dem etter innhold og størrelse.
  5. Vit hva det er behov for! Før du setter i gang med å samle inn alt fra solbriller til vinterstøvletter, kan det være lurt å sette seg inn i hva det faktisk er behov for. Skal klærne gå til et asylmottak i Norge eller en flyktingleir i Libanon? Disse har to vidt forskjellige klima og ulike behov.